Far

Far

Portrettet av min far på sine gamle dager og min mor, lyttende og avventende i bakgrunnen. På dette tidspunkt var min far nokså sterkt rammet av Parkinsson hvilket man kan se av hans hender og fingre. Portrettet kan virke noe uferdig. Men sannheten er at det er malt etter hans bortgang og gjorde så sterkt et inntrykk på meg undervegs at jeg måtte stoppe før prosessen skulle vært avsluttet. Den hvite gjennomskinneligheten jeg oppnådde har et preg av død, evighet og hellighet over seg og harmonerer godt med hans livssyn og tro. Derfor ble maleriet slik det fremstår. Hva mor angår kan jeg bare si at hun er plassert der for å fortelle at; Bak en hver Parkinsson rammet ektemann står det alltid en trofast ektefelle.